Edvard Bull beskriver i St. Halvard i 1961, framveksten av Ny York som lå i Aker herred inntil byutvidelsen i 1859. Området avgrenses av Akerselva, Nordre gate og Markveien.
Det ble hevdet at bydelen ble bygd like raskt som New York; derav navnet. Utbygginga tok til med Hans Fr. Grüners tomtesalg høsten 1856, og den tok brått slutt da murtvang ble innført to år seinere. En tilsvarende eksplosiv byvekst hadde knapt foregått noe sted i Norge tidligere, i følge Bull. Våren 1861 var det alt vokst fram en stor «drabantby» med 69 bebygde eiendommer med 1500 innbyggere.
Helt fra starten fikk Ny York et rykte som en bydel med dårlig bebyggelse og altfor lite kommunale tiltak, altså «slum». Her vokste det fram et samfunn dominert av håndverkssvenner og industriarbeidere. Bull kaller Ny York «et monument over vår begynnende industrialisering.
Foto: Oslo byarkiv. Hjørnet av Torbakgaden og Markveien ca. 1895. Ole Olsen, født med en arm til venstre – melkekjører med egen virksomhet. Sofie Hjortland – eier, dame nr. to fra venstre, Jacob Hjortland, ektefelle, fanejunker og kjøpmann ved hennes høyre side. Salg av fiskemat – Colonial bakevarer. Senere spesialisert på fiskemat – fiskepudding kjent over hele byen.
Fram til andre verdenskrig var det et blomstrende jødisk liv på Grünerløkka. Mange jøder hadde valgt å bosette seg i denne bydelen.
Det lyse huset i midten av husrekka på bildet over er Øvre gate 4. Her bodde den norsk-jødiske familien Braude. Den 26. november 1942 ble de hentet av politiet. Benzel, Sara, Isak og Harry Braude ble noen dager senere gasset i hjel i Auschwitz. Familien Braude er hovedpersonene i Marte Michelets bok om det norske holocaust.
Husene ble revet på 1980-tallet. På samme sted står i dag Korsgata borettslag. Grendehuset ligger til høyre for bildet.
I 2017 ble det satt ned minnesteiner i Øvre gate utenfor stedet der Braude-familien bodde.